Evangeliet er sannsynligvis skrevet av en for oss ukjent jødisk kristen forfatter. Denne forfatteren kjente sannsynligvis til Markus, Q (logiakilden) i tillegg til å ha sine egne kilder.
Det ville likevel være galt å hevde at Matteus er en slags "redaktør" av ulike kilder. Han må betraktes som tradent og nedtegner av tradisjon. Denne tradisjonen har han hatt både i skriftlig og muntlig form. Særlig i måten han har ordnet stoffet på følger han Markus. Men det er trolig at også Markus-stoffet har vært levende overlevering for ham i den menigheten han tilhørte. Det har tross nedskrivningen enda vært under omforming, og delvis har også selvstendige varianter vært kjent.
Foruten Markus-stoffet med tillegg og varianter, bringer Matteus en rik overlevering av Jesusord, logier og liknelser, som delvis har vært forent i et noe større tradisjonskompleks. En stor del av denne ordoverlevering har også vært tilgjengelig for Lukas, men det er tvilsomt om dette fellesstoffet har vært i form av en skriftlig kilde. Måten denne ordoverlevering er plassert i fortellingsrammen er evangelistens verk.
Utover Markus-fortellingene med tillegg og varianter og Q, bringer Matteus lite selvstendig stoff - det viktigste av dette finner vi i forhistorien kap. 1 & 2. Det egne stoffet inkluderer sannsynligvis skrifter etter apostelen Matteus, og det er muligens bakgrunnen for at hans navn blir assosiert med evangeliet.
En historiker ved navn Eusebius (260-340 e.Kr.) siterer tre andre kristne forfattere og kirkefedre: Papias (150 e.Kr.), Irenus (180 e.Kr.) og Origen (230 e.Kr.) som alle taler om at Matteus skrev et evangelium - I det minste har det vært snakk om nedskrevne hendelser på hebraisk eller arameisk.
En enkel skjematisk framstilling:
SPESIELLE TREKK VED MATTEUS
a) Forholdet til loven er problematisk
(Jfr. Bergprekenen, særlig 5:17 ff., se også 23:2 f.)
b) Motsetningen til fariseerne levende
(særlig kap. 23)
c) Overholdelse av Sabbaten var aktuelt (jfr. 24:20 - særstoff)
Likeledes tempelskatt (17:24-27 - særstoff)
d) Jødisk skikk og bruk var kjent
(5:35; 15:5; 26:2)
e) Omtalen av synagogen/hedningene
(5:47; 6:2,5,7; 10:17f; 18:17)
Legg merke til at det er viss distanse til hedningene
f) Forfølgelsene ventes fra synagogen
(10:17ff; 23:34ff; 5:12)
g) Utstrakt bruk av refleksjonssitater som vil vise at Jesus er den av Gud lovede Messias.
(1:22f; 2:17f; 2:23; 4:14-16; 8:17; 12:17-21; 13:15,35; 21:4f; 21:9,16,42)
h) Jesu utsendelse gjelder i utgangspunktet jødene/Israel (10:5f; og 15:24)
EVANGELIETS "RØDE TRÅDER":
1. MESSIASSPØRSMÅLET:
Kan Jesus:
- som led og døde,
- som inkluderte "utenforstående" i det religiøse fellesskap
- satte sin egen autoritet over loven, virkelig være Messias? spurte jødene.
Ja, nettopp derfor og nettopp han! svarer Matteus.
(Jfr. Jonastegnet 12:38ff og 16:1ff
Jesus og loven 5:21ff
Jesus og "de utenfor" 4:12 ff; 8:1ff; 9:9-13; 21:14f.)
2. GUDSFOLKSPØRSMÅLET:
Jesu inkludering av "tollere og syndere", hedninger osv. sprenger synagogens ramme for hvem som hører til Guds utvalgte folk.
(2:1ff; 4:12-16; 8:10-12; 12:15-21; 21:33-45; 22:1ff; 28:16ff)
Likevel ser vi spenningen i Mt på dette pt. (jfr 10:6 og 15:24)
3. LOVSPØRSMÅLET:
Hva skal være rettesnoren for det nye Gudsfolk?
Her virker Mt noe uavklart, jeg minner om:
- Jesu autoritet settes over loven (5:17-48)
- "Kompromissholdningen" i 23:2ff
Det som i følge Mt skal prege livet i det nye Gudsfolk er:
"s k j e b n e f e l l e s s k a p e t" med Jesus. (10:5ff; 16:24f; 20:26-28)
Dette er deler av et notat nedtegnet etter en forelesning av Rosemarie Köhn.
Du finner hele notatet HER
Det ville likevel være galt å hevde at Matteus er en slags "redaktør" av ulike kilder. Han må betraktes som tradent og nedtegner av tradisjon. Denne tradisjonen har han hatt både i skriftlig og muntlig form. Særlig i måten han har ordnet stoffet på følger han Markus. Men det er trolig at også Markus-stoffet har vært levende overlevering for ham i den menigheten han tilhørte. Det har tross nedskrivningen enda vært under omforming, og delvis har også selvstendige varianter vært kjent.
Foruten Markus-stoffet med tillegg og varianter, bringer Matteus en rik overlevering av Jesusord, logier og liknelser, som delvis har vært forent i et noe større tradisjonskompleks. En stor del av denne ordoverlevering har også vært tilgjengelig for Lukas, men det er tvilsomt om dette fellesstoffet har vært i form av en skriftlig kilde. Måten denne ordoverlevering er plassert i fortellingsrammen er evangelistens verk.
Utover Markus-fortellingene med tillegg og varianter og Q, bringer Matteus lite selvstendig stoff - det viktigste av dette finner vi i forhistorien kap. 1 & 2. Det egne stoffet inkluderer sannsynligvis skrifter etter apostelen Matteus, og det er muligens bakgrunnen for at hans navn blir assosiert med evangeliet.
En historiker ved navn Eusebius (260-340 e.Kr.) siterer tre andre kristne forfattere og kirkefedre: Papias (150 e.Kr.), Irenus (180 e.Kr.) og Origen (230 e.Kr.) som alle taler om at Matteus skrev et evangelium - I det minste har det vært snakk om nedskrevne hendelser på hebraisk eller arameisk.
En enkel skjematisk framstilling:
SPESIELLE TREKK VED MATTEUS
a) Forholdet til loven er problematisk
(Jfr. Bergprekenen, særlig 5:17 ff., se også 23:2 f.)
b) Motsetningen til fariseerne levende
(særlig kap. 23)
c) Overholdelse av Sabbaten var aktuelt (jfr. 24:20 - særstoff)
Likeledes tempelskatt (17:24-27 - særstoff)
d) Jødisk skikk og bruk var kjent
(5:35; 15:5; 26:2)
e) Omtalen av synagogen/hedningene
(5:47; 6:2,5,7; 10:17f; 18:17)
Legg merke til at det er viss distanse til hedningene
f) Forfølgelsene ventes fra synagogen
(10:17ff; 23:34ff; 5:12)
g) Utstrakt bruk av refleksjonssitater som vil vise at Jesus er den av Gud lovede Messias.
(1:22f; 2:17f; 2:23; 4:14-16; 8:17; 12:17-21; 13:15,35; 21:4f; 21:9,16,42)
h) Jesu utsendelse gjelder i utgangspunktet jødene/Israel (10:5f; og 15:24)
EVANGELIETS "RØDE TRÅDER":
1. MESSIASSPØRSMÅLET:
Kan Jesus:
- som led og døde,
- som inkluderte "utenforstående" i det religiøse fellesskap
- satte sin egen autoritet over loven, virkelig være Messias? spurte jødene.
Ja, nettopp derfor og nettopp han! svarer Matteus.
(Jfr. Jonastegnet 12:38ff og 16:1ff
Jesus og loven 5:21ff
Jesus og "de utenfor" 4:12 ff; 8:1ff; 9:9-13; 21:14f.)
2. GUDSFOLKSPØRSMÅLET:
Jesu inkludering av "tollere og syndere", hedninger osv. sprenger synagogens ramme for hvem som hører til Guds utvalgte folk.
(2:1ff; 4:12-16; 8:10-12; 12:15-21; 21:33-45; 22:1ff; 28:16ff)
Likevel ser vi spenningen i Mt på dette pt. (jfr 10:6 og 15:24)
3. LOVSPØRSMÅLET:
Hva skal være rettesnoren for det nye Gudsfolk?
Her virker Mt noe uavklart, jeg minner om:
- Jesu autoritet settes over loven (5:17-48)
- "Kompromissholdningen" i 23:2ff
Det som i følge Mt skal prege livet i det nye Gudsfolk er:
"s k j e b n e f e l l e s s k a p e t" med Jesus. (10:5ff; 16:24f; 20:26-28)
Dette er deler av et notat nedtegnet etter en forelesning av Rosemarie Köhn.
Du finner hele notatet HER
